Quantcast
Channel: Norske bokblogger » 2013
Viewing all 132 articles
Browse latest View live

Mitt første forfatterintervju

$
0
0
God kveld, mennesker,

nå har mitt første forfatterintervju, relatert til utgivelsen av "Petter fra Oslo", blitt tilgjengelig, og kan leses her. Men du skal slippe å gå dit, her er det:

Den forbigående slyngelalderen




Ungdomsårene byr på utfordringer for de fleste, men ikke alle har en alkoholisert mor og en unnvikende far med seg i bagasjen. Snarlige flytteplaner gjør det heller ikke enklere å være i balanse. Ben Ormstad (f. 1985) lar hovedpersonen i ”Petter fra Oslo” få kjørt seg noe ganske durabelig.

− Hovedelementene i boken er basert på mitt eget liv og da spesielt Petters opplevelse av hva som er hovedtemaet. De reflekterer temmelig konkret det miljøet jeg vokste opp i, og jeg kan ikke nekte for at den jeg var som 16-17-åring, skinner tydelig gjennom. Men dette er likevel ikke en selvbiografisk roman. De ulike scenene den er bygget opp av, samt familien og vennene til Petter, er mer eller mindre ren fiksjon. Målgruppen er mennesker mellom 15 og 25 år. Men jeg tror de fleste aldersgrupper kan få en ålreit leseropplevelse så lenge de er klar over at man følger perspektivet til en sekstenåring. Kanskje foreldrene til ungdom kan lære en ting eller to i samme slengen, sier Ormstad.

Førsteutkastet til "Petter fra Oslo", som var den andre romanen han skrev, ble unnagjort da han var 18 år. Manuset var innom flere forlag hvor han fikk konstruktive konsulentuttalelser, men psykologistudier og andre viktigere saker medførte at skriveprosjektet ble lagt på vent. Først etter fem-seks år plukket han det fram igjen og foretok en kraftig opprydningsjobb før han ble tilfreds. I mellomtiden hadde forlaget han opprinnelig var i kontakt med, orientert seg bort fra ungdomsbøker, og manus havnet på ny i skuffen siden han da var blitt mer opptatt med musikk og utdannelse innen 3D Spilldesign enn skriving for egen forlystelse. Etter enda en omarbeiding fire-fem år senere, ble det antatt av Publica Bok.

− Det ene sklir sømløst inn i det andre. Jeg skriver og gjør alt annet om hverandre og opplever derfor ingen kontrast mellom å være forfatter og livet for øvrig, forklarer Ormstad.

Med unntak av hans tredje roman, "Utskudd", som han skrev som 19-åring, skiller "Petter fra Oslo" seg radikalt fra alt annet han har skrevet og publisert både før og etter. Hvis vi setter det første utkastet av manuset opp i mot det endelige resultatet som ble antatt ti år senere, er det ikke tvil om at han personlig, språklig og strukturelt sett har gjennomgått en betydelig utvikling. Han er usikker på hvordan boken vil bli mottatt i et krevende marked.

− Jeg tror boken vil skille seg ut ved at den i det minste er ærlig og emosjonelt bredspektret. Leseren tas med fra en nærmest karikert familiehumor til tragiske interpersonlige forhold, og intense konfliktsituasjoner som speiler ungdommens flyktige og ofte spontane atferd. Som korrekturleseren min sa etter endt gjennomgang: ”Nå har jeg ledd masse, tenkt masse, og til slutt hadde jeg lyst til å gråte masse. Takk for at du delte dette med meg." Dette utsagnet må være en av de beste tilbakemeldingene en forfatter kan få. Det betyr at leseren faktisk har opplevd noe substansielt underveis, og det ville selvsagt vært en glede om flere fikk en lignende opplevelse av å lese boka. Videre tror jeg nok den kan være et godt verktøy for å få ungdom til å like litteratur. Dette er en type skrivestil som selv gutter, som aldri før ville ha åpnet en bok, kan finne på å trives godt med å lese. Rå og ærlig, men samtidig morsom og litt trist. Kanskje den kan fungere som pensum i norsk førsteåret på videregående? spør Ormstad og ler.

Og hvem er han? Fra psykologhold er det ikke annet å vente enn et underfundig svar:
− Hvem "er" jeg? Svaret på det finnes bare i den ordløse opplevelsen av å være meg. Kanskje man kan si at jeg fundamentalt sett er den bevisste tilstedeværelsen som opplever livet mitt. Men når det kommer til hva jeg gjør, og ikke hva jeg er, så lever jeg livet i fred og ro med dama mi. Jeg produserer musikk, veileder mennesker rundt om i verden innen meditasjon, opprettholder noen nettsider, og selvsagt skriver jeg på en ny bok - voksenroman denne gangen, avrunder Ormstad.

Av Christian W. Holst

 Klikk på bildet for å gå til bokens side på Tanum

... (Blogginnlegget er hentet fra Å Debutere som Forfatter)

Forfatterintervjuet publisert på uriks.no, haha :)

$
0
0
Det viser seg at de siste par dagene har forfatterintervjuet ligget ute på førstesiden av uriks.no, under "Uriks Spesial", noe som er temmelig übermoro. Her er et utklipp av forsiden (og ja, du kan klikke på bildet for å lese artikkelen der):

Må si det er en ære å havne rett ved siden av "Kina setter kurs for Månen" i flere dager etter hverandre, hehe.

... (Blogginnlegget er hentet fra Å Debutere som Forfatter)

Måneden som var: November

$
0
0

Dette innlegget er en del av en serie der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer ut desember. Klikk her for å delta!



November er over og jeg fikk lest er par bøker denne måneden. Jeg oppdaget blant annet Katie McGarry og jeg fikk fullført nyeste boken i Heroes of Olympus serien. Jeg har få planer for hva jeg skal lese i desember. Jeg vil prioritere å få opp et blogginnlegg hver dag før jul og skrive anmeldelser av bøker jeg har lest i det sitste fremfor lesing. Det er derimot et par jeg ønsker å lese ferdig eller forsette på. Blant annet den søte boken "Dash & Lily's Book of Dares" av Rachel Cohn & David Levithan der handlingen skjer i Dash og Lily sin juleferie.


Lest i november:

Kjøpt i november:


... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Smakebit på søndag #7

$
0
0

Dette innlegget er en del av en serie der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer gjenom hele Desember. Klikk her for å delta!



Smakebit på søndag er en bloggutfordring på bloggen til Mari, flukten fra virkeligheten. Det går ut på å dele en liten snutt fra boka du leser nå. Siden jeg alt har delt snutter fra begge bøkene jeg holder på med så tenkte jeg å dele litt fra neste bok jeg har tenkt til å lese. Dash & Lily's Book of Dares av Rachel Cohn og David Levithan.

"I figured the whole point of bothering going to the movie at all would be to possibly get a look at mystery boy. But the dares he'd leftinside my stocking with the Moleskine notebook, on a Post-it note placed onto the movie ticket, had said:

DON'T read what I wrote in the notebook until you're at the theater.
DO write down your worst Christmas memory in the notebook.
DON'T leave out the most horrific details.
DO leave the notebook behind for me, behind Mama's behind.
Thank you." (side 45)

... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Brente Barn Skyr Ilden av Maren Westlie Mathisen

$
0
0

Dette innlegget er en del av serien der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer igjnnom hele Desember. Klikk her for å delta!



Forfatter: Maren Westlie Mathisen
Utgitt: 2012
Forlag: Panthera Publishing
Språk: Norsk
Medium: Pocket

Takk til Panthera Publishing som lot meg få lese et frieksemplar av denne boka!

Boken handler om Robin som jobber som innbrudstyv. Hun gjør oppdrag for kriminelle som trenger noe stjålet og kan betale. Selv om hun jobber som kriminell har hun klart å holde seg utenfor de store kriminelle bandene. Helt til en dag hun får i oppdrag å stjele en mobiltelefon og ender opp med å møte Ofelio Custordo. Han er lederen av en av de store bandene, Freakshow.

Herr Custordo er en gal forsker og psykologi entusiast, noe som gjør han både skummel og trygg på samme måte. Han er manipulerende og elsker å eksprimentere på mennesker. Robin lover seg selv at hun bare skal ha et kort møte med han, for så å aldri sette sine bein på farmen hans igjen. Det er lettere sagt en gjort. Robin blir kastet inn i den kriminelle underverdenen og hvert valg hun tar får store konsekvenser for henne selv og andre rundt henne.

Protagonisten Robin er en tenårings jente, som har rømt hjemmefra. Hun kan fremstå som usikker og innesteng person, men samtidig sta og modig. Vi vet lite om henne til å begynne med og hun fremstår som en mystisk karakter. Jo mer vi lærer om henne og bakgrunnen hennes i boka jo mer skjønner vi valgene hun tar. Karakteren utvikler seg også igjennom boken, og hun lærer å gi slipp på sin vonde fortid. Hun blir satt opp for mange vansklige valg igjennom boken, og alternativene hun velger er med på å videre definere karakteren.

Herr Custordo og hans arbeidere er også karakterer vi blir kjent med. Alle har en fortid som har gjort Custordo oppmerksom på dem, og fått ham til å bringe dem til farmen sin. Som lederen av banden er herr Custordo en kalkulert og sleip mann. Han klarer på en måte å få de karakterene til å både like og mislike han på en gang. Beskrivelsen av ham som djevelen er brukt igjennom hele boken og kunne ikke vært en bedre skildring av karakteren.

Det eneste jeg hadde litt problemer med i denne boken var veldig at det til tider kunne bli litt mye beskrivelser. Helt i begynnelsen i boka var det omtrent et adjektiv til hvert substantiv. Det ble dermed lange forklaringer som gjorde det litt tungvindt å komme inn i boka. Etter et par kapitler merket jeg derimot ikke mye til det lenger, og ble falt fort for historien.

Forfatteren hadde også en fantastisk måte å veksle mellom fortellere i kapitlene. Boken er skrevet med tredjepersonsforteller med innblikk i karakterene. Dette gjorde at vi til tider kunne få vite hva de ulike karakterene som var med i ulike scener tenkte og følte. Det var også veksling mellom scener som involverte andre karakterene enn hovedkarakteren. Dette gav innblikk i andre aspekter av underverdenen og gjorde at vi ble kjent med karakterer som ville være med senere i boka. Noen kapitler var også dedikerte til tilbakeblikk slik at vi ble bedre kjent med hovedkarakterene.

Det var umulig å si hva som kom til å skje på neste side i boka. Det var konstant noe nytt og spennendes som skjedde. Hver gang jeg følte jeg viste hva som kom til å skje ble alt snudd på hodet. Det er også mange løse tråder og karakterer som virker uviktige med tidlig i boka, og etter hvert ble alt og alle inkludert inn i hoveddelen av handlingen. Dette førte til enda mer spenning og de fleste løse tråder ble tatt fatt i og oppklart.

Så alt i alt er dette en spenningsfylt norsk ungdomsbok. Jeg vil anbefale den til dere som liker sjangeren paranormal og uoppklarte mysterier. Litt mye forklaring til tider og en hovedkarakter som kunne være vanskelig å henge med på, men en fantastisk og fengende historie. Alle karakterene fikk hver sin lille plass i hjertet mitt etter hvert, til og med sleipe Herr Custordor. Han må være en av de bedre skrevne karakterene jeg har lest om på lenge. Altså: spenning og mysterier fra start til slutt!

4 / 5

... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Boknyheter #61

$
0
0
I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her. - Norsk fantasy har fått mye oppmerksomhet denne høsten. - Lesehester kan få ubegrenset tilgang til bøker gjennom forskjellige abonnementstjenester. - Årets ti beste […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Julies bokbabbel - litteratur og småprat)

Topp ti Tirsdag: Vinter TBR

$
0
0

Dette innlegget er en del av en serie der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer ut Desember. Klikk her for å delta!



Topp ti tirsdag er et meme laget og hostet av The Broke and the Bookish, der de hver uke gir deg et tema som du kan lage en top 10 liste til. Denne ukens tema er "Top Ten Books On My Winter TBR." Så her er noen av bøkene jeg håper å få lest i vinter!

1. Dash & Lily's Book of Dares av Rachel Cohn & David Levithan: Jeg vet jeg har nevnt denne mange ganger nå, men gleder meg sånn til å lese den!

2. Persuasion av Jane Austen: Enda en bok jeg har nevnt tidligere, som jeg også gleder meg til å lese.

3. Boktyven av Markus Zusak: Bestilte denne rett etter at jeg så traileren til filmen. Har hørt mye bra om den så jeg gleder meg.

4. Throne of Glas av Sarah J. Maas: En bok som er jeg blitt anbefalt utallige ganger og som jeg endte opp med å bestille i et impulsivt kjøp.

5. Jeg er Malala av Malala Yousafzai, Christina Lamb: Har sett boken mange steder og hørt mye om den så føler for å få lest den.

6. Crossing the Line av Katie McGarry: En novelle i min nye favoritt contemporary serie Pushing the Limits.

7. For Darkness Shows the Stars av Diana Peterfreund: Jeg kjøpte denne forrige måned og vil gjerne få lest den.

8. The Darkest Minds av Alexandra Bracken: Igjen en bok som jeg bare har hørt mye bra om som jeg må få lest.

9. The Eternity Cure av Julie Kagawa: Nå er det nesten et år siden jeg leste den første boka i serien og jeg er nødt til å finne ut hva som skjer videre.

10. Allegiant av Veronica Roth: Grugleder meg til å lese den siste boka i Divergent serien, har hørt både positive og negative ting om denne. ... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Waiting on Wednesday

$
0
0

Dette innlegget er en del av en serie der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer ut Desember. Klikk her for å delta!



Waiting on Wednesday er et ukentlig innslag fra Breaking the Spine, som går ut på å dele bøker du gleder deg til som ikke er blitt publisert enda. Siden jeg la ut 10 bøker jeg gleder meg til i det kommende året forrige tirsdag, tenkte jeg å gjøre det litt annerledes. Jeg skriver heller om en bok som jeg har ventet lenge på, og som jeg endelig har fått satt klørene mine i.

Boken er ingen annen enn Støv og Stjerneskinn av Laini Taylor. Dette er andre bok i serien "Ønskemesterens Datter", som var første bok jeg anmeldte her på bloggen. Anmeldelsen kan du lese her. Den engelske versjonen kom ut for en stund siden, men fordi jeg leste den første på norsk ville jeg vente på at den andre kom ut på norsk også. Det gjorde den 4. november i år, men jeg var ikke klar over dette før i dag.

Her er en liten snutt om hva det handler om, hentet fra bazarforlag.com:
Det var en gang kjærlighet oppstod mellom en engel og en djevel. De begynte å drømme om en verden uten blod og krig. Dette er ikke en slik verden.

Har du lest serien eller andre bøker av Laini Taylor? ... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Dare You To av Katie McGarry

$
0
0

Dette innlegget er en del av serien der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer igjnnom hele Desember. Klikk her for å delta!


Forfatter: Katie McGarry
Utgitt: 28. mai 2013
Forlag: Harlequin Teen
Språk: Engelsk
Medium: Kindle

Dare To You handler om Beth og Ryan. Beth mener det er hennes oppgave å beskytte moren hennes. Moren er alkoholiker og sliter med mye, blant annet en voldelig kjæreste. En dag tar Beth på seg skylden for noe moren gjør for å unngå at moren havner i fengsel. Dette får onkelen hennes til å trappe inn og tvinger Beth til å velge mellom morens frihet og hennes egen lykke. Hun flytter inn med onkelen og må starte på en ny skole. Hun føler at ingen forstår henne lenger, frem til hun møter Ryan, atleten som hun ikke er ment å like.

Ryan er byens gullgutt, han er alles populære stjerneatlet. Men alt er ikke perfekt hjemme hos han, og familien har en hemmelighet som holder på å få familien til å og i oppløsning. Ryan elsker en utfordring og når han blir utfordret til å spørre ut en skater jente trapper han ikke ned. Når hun ikke vil gå ut med han, taper han veddemålet, men det er helt til jenta dukker opp på skolen hans etter sommerferien. Skater jenten viser seg nemmelig å være Beth.

Dare You To er som Pushing the Limits en søt historie om to tenåringer med problemer, her spesielt relatert til familiene sine. Ryan føler seg sveket og unngår å gjøre noe med problemet sitt, mens Beth kjemper for harde livet for å få hjulpet moren. Begge holder problemene sine skjult for hverandre men allikevel har de en innvirkning som fører til at den andre begynner å håndtere problemet sitt annerledes. Begge karakterene er også i prosessen av å finne ut hvem de er uten foreldrenes innvirkning.

Selv om Beth bare var en utfordring, så begynner Ryan også å falle for henne. Han ser ikke den samme jenta som alle andre ser. Han ser en usikker og redd jente men fremdeles tøff jente. Beth begynner også å falle for Ryan, men prøver å la være. Hun prøver å innbille seg at han bare er den populære atletiske gutten og ikke en hun kan la seg falle for.

Jeg klarer ikke helt å anmelde boken ordentlig. Jeg vet bare at jeg syns den var kjempe bra, omtrent like bra som Pushing the Limits. Kanskje problemene var litt vanskelige å sympatisere med til tider, der ikke alle sliter med avhengige mødre of vet hvordan det er. Ryans problemer var derimot lettere å sympatisere med der han har foreldre som prøver å styre livet sitt, og som insisterer på å holde hemmeligheter. Jeg likte også godt hvordan karakterene etter hvert tok mer kontroll over sine egene liv, og begynte å åpne seg opp for hverandre og støtte hverandre. Også var det gøy å få lese mer om Beth som var en bikarakter i Pushing the Limits.

4.5 / 5

... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Syngja, av Lars Amund Vaage

$
0
0
- Den eg skriv dette til kan ikke lesa. Sjeldent smetter en bok så til de grader inn under hud og hår allerede etter første setning. Lars Amund Vaage skriver om sin egen datter i romanen Syngja. En datter, et menneske, med autisme. En voksen kvinne bosatt i en instutisjon, pleietrengende og umyndig. En datter som av og til ikke kjenner igjen sin egen far. En far som ikke noen gang, ikke noen sinne, slipper inn i sin datters verden.

Syngja, av Lars Amund Vaage


Fra forlagets omtale:
"Syngja" er ein djupt personleg roman, vakker og tankevekkande, naken og open, om å leva med ei dotter med autisme. Romanen er eit forsøk på å skriva hennar historie, og handlar om kor vanskeleg det er, men òg kor viktig det er å forstå ei som ikkje let seg forstå.
Hvordan skriver man en bok om en datter man ikke kjenner? Hvem er hun og hvor er hun? I hele sitt voksne liv har han ønsket å sette fotspor etter henne. Denne boken skal hun vite om, selv om hun aldri vil kunne lese. Selv om hun aldri vil kunne forstå. Tiden er inne. Han er 60 år, hun er 30 år. Håpet om at hun vil kunne utvikle seg mer er ute. Tiden er inne for å gi henne en identitet.
- Men hvem er hun? Hvor er hun? Når brast lykken?

Ei lita stund var me lukkelege. Så kom tvilen opp i senga til oss, tok oss i sin kalde famn, kviskra til oss at me ikkje måtte gløyma han.


Det blir en kamp med ordene, mot ordene, med bruk av og mangelen av ord. Hvem er hun egentlig? Forfatteren famler litt i mørket. Holder seg fast i det håndfaste. Hvordan hennes mor og far møttes. Hvordan de forelsket seg. Hvordan de sakte, men sikkert, gled fra hverandre. Hvordan de ble kollegaer med et felles ansvar: Gjøre livet så godt som mulig for datteren. En datter de aldri ville kunne bli kjent med.

Ingenting går over jorda utan spor, seier diktaren. Det er sikkert sant, men kven kjenner spora til G? Kven veit kvar ho vankar? Kven har sett avtrykk etter hennar skor? Kven ser stigen ho går, inn under dei tunge lauvtrea? Kven kjenner seg merke av henne, på netthinna, eller i bringa? Kven tenkjer på hennar lagnad? Det kjem ikke til å bli reist eit minnesmerke etter henne.
I mangel av samtaler med datteren, forteller han om samtaler med vennen F. I mangel av annen fremdrift, forteller han om skriveprosessen. I stedet for å skrive om syndromet, skisserer han for oss hennes personlighet. Hennes identitet. Akkurat så mye, og så lite, som hun makter å vise. Hvem hun nå enn er. Hvor hun nå enn er.
Likevel tenkjer eg på orda, tar i mot dei som kjem, tenkjer på at eg ikkje må mista dei, formuleringane som kjem til meg, føreslår seg sjølve, nye forslag kjem, alle utan meining, ubrukbare, men det kan eg ikkje vita, ikkje slik med det same, ikkje før det har gått ei tid.(...) Mi oppgåve er å sjå bort fra orda, å øydsla med orda, å lata dei fara like fort som dei kjem,  å ikkje bruka orda, for det er andre ord, nokre få ord, nokre ord som ikkje vil koma så lett, som skal gjelda i denne boka.

Det er tidvis brutalt utleverende, grenseløst ærlig. Det er minner, gode og vanskelige. Det er følelser, et vell av følelser. Og samtidig så uendelig vart og med en verdighet som sprenger grenser. Det er vondt, men trassen mot sorgfølelsen overskygger alt. Hun lever. Hun er.
Syngje, seier ho, ser ikkje på meg. Ho ventar på stemma mi. Ho ønskjer seg ein ny song eller den same. Kva tenkjer ho om songen? Er det vakkert? Er det godt+ Hva er det ho gløymer når eg syng? Kva er det ho rører seg bort frå? Kva er det songen gjer heilt i henne? Synge, kviskrar ho, stille, nesten ikkje til å høyra gjennom duren og susinga. Manande er ho med sitt eine ord. Vakker sit ho der med sitt vesle ønskje. Eg skal syngja ein song. Synge, seier ho. Å kunne eg berre syngja. Å, kunne det vera eit minne i hovudet.

viktig er det å forsøke å forstå noen som ikke lar seg forstå. Romanen anbefales i det uendelige.
 
 
 
Kilde: Bok lånt på biblioteket.
 
Andre bokbloggere: (Artemisias verden) (Den boka) (Med bokog palett) – Flere? Si ifra!
... (Blogginnlegget er hentet fra ellikkens bokhylle)

Boknyheter #62

$
0
0
I denne mandagsspalten finner du større eller mindre nyhetssaker som på et eller annet vis har noe å gjøre med bøkenes verden. Alle boknyhetene jeg har skrevet om finner du her. - Årets beste bøker, i følge Morgenbladet. - Her er noen av skribentene i the Atlantics favoritter fra året som har gått. - De […] ... (Blogginnlegget er hentet fra Julies bokbabbel - litteratur og småprat)

Topp Ti Tirsdag: Forfattere Oppdaget i 2013

$
0
0

Dette innlegget er en del av en serie der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer ut Desember. Klikk her for å delta!



Jeg henger litt etter på det å blogge hver dag frem til jul. Kan ikke skylde på annet enn at jeg har hatt det utrolig travelt de siste tre dagene. Nå har jeg endelig fri frem til lillejulaften og etter det har jeg fri til over nyttår. Det skal bli deilig med ferie!

Top ti tirsdag er et meme laget og hostet av The Broke and the Bookish, der de hver uke gir deg et tema som du kan lage en top 10 liste til. Denne ukens tema er "Ten New to Me Authors of 2013." Så her er noen av forfatterene jeg har lest bøker fra i år, som jeg kanskje har vist om men ikke lest noe fra tidligere. Rekefølgen har ingenting å si, fordi jeg klarer ikke å bestemme meg hvem jeg liker best uansett.

  1. Holly Black. The Coldest Girl og Coldtown falt virkelig i smak hos meg. (Du kan vinne den i giveawayen som er linket lenger oppe!) Anmeldelse kan lese her, som også forklarer hva jeg likte ved Holly Black sin skrivemåte.
  2. Katie McGarryForfatteren av "Pushing the Limits" serien (som også kan vinnes!) Jeg falt helt for karakterene hennes, og problemstillingene hun skriver om og løser!
  3. Libba BrayThe Diviners var en av de første og kanskje en av de gøyeste bøkene jeg leste i år. Jeg har virkelig lyst til å lese mer fra denne forfatteren.
  4. Kasie West.  Jeg leste The Distance Between Us i sommer og likte godt skrivemåten til West. Hun fanget oppmerksomheten min helt, og etter alle de gode anmeldelsene jeg har lest om Pivot Point har jeg så absolutt lust til å lese mer fra henne også!
  5. Katja MillayJeg begynte å lese The Sea of Tranquility klokken tolv om natten og gav meg ikke før klokken ble syv morgenen etter. Tror dette sier hvor godt jeg likte boken hennes.
  6. Rachel Hawkins. Forfattern av den underholderne "Hex Hall" serien. Skrivemåten hennes er lett å lese og hun skaper morsomme karakterer som du ikke klarer å la være å falle for. Jeg har planer om å bestille den første boka i hennes neste serie så snart som mulig.
  7. Zoe Marriott. The Night Itself fanget oppmerksomheten min for sin bruk av Japanske Myter og Eventyr. Det kunne minne om en voksnere versjon av min favoritt serie Percy Jackson med måten hun dro gamle mytologiske vesner inn i vår verden.
  8. Veronica Rossi. Jeg viste ikke hva jeg skulle forvente da jeg plukket opp Under The Never Sky, og jeg ble gledelig overasket. Noe av det jeg likte best var hennes fantastiske verdensoppbygging. I en verden som kan skildres som todelt, mellom fantasy og dystopia.
  9. Marrisa Meyer. Hennes spinn på askepott eventyret i Cinder er fasinerende. I en dystopisk fremtid fylt med cyborger og androider leter alle etter Måneprinsessen som kan redde verden fra enda en krig. Det mangler ikke på fantasien, og dynamiske karkaterer gjør det Meyer skriver underholdende!
  10. Jane Austen. Selv om forfatteren ikke er ny for meg, så er det i år første gang jeg har lest noen av hennes bøker. Jeg har tidligere lest om henne i Engelsk Litteratur faget på skolen, og sett et mangfold med filmer basert på hennes verk. Jeg har dermed lenge vært fascinert av henne og det å plukke opp bøkene hennes har virkelig fått opp interessen min for klassikere.
[edit: la nettopp merke til at dette bare er kvinnelige forfattere. Noen som har det på samme måte?/]

... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Jeg forbanner tidens elv, av Per Petterson

$
0
0
Jeg elsker ham. Du fatter ikke et ord av hva han forsøker å formidle. Jeg lar meg bergta med hud og hår. Du gir du opp halvveis og lover deg selv aldri mer. Jeg og du. Vi vil aldri kunne forstå hverandre.

Jeg forbanner tidens elv, av Per Petterson

Fra forlaget:

Oslo, 1989. Arvid er 37 år gammel og skal skilles. På samme tid får moren en kreftdiagnose og reiser tilbake til hjemlandet Danmark. Hun har noe ugjort der og Arvid føler at han må følge etter henne. Begynnelsen av 70-tallet: Arvid er industriarbeider og har proletarisert seg. På denne tiden treffer han en ung jente i en blå frakk på T-banestasjonen. De møtes flere ganger, og tiden går.

Per Petterson har skrevet flere bøker om Arvid Jansen. Likevel kan vi ikke lese bøkene kronologisk og aldri uten pause. Hans bakgrunn er aldri helt den samme. Historien bykser frem og tilbake i tid, gamle minner gjenerindres, nye hendelser oppstår. Bok etter bok etter bok.

Så også i Jeg forbanner tidens elv. Her møter vi Arvid Jansen, nå på tampen av trettiårene. Moren er dødelig syk. Kona ønsker å forlate ham. Arvid mangler ambisjoner, han mangler fremtid. På leting etter noe han ikke kan definere, finne seg sjæl, forsøker han å redde seg selv når alt rundt ham brister. I desperasjon forsøker han å holde seg fast ved røttene, men det er ikke nok, han gir aldri hele seg. Akkurat som han aldri har gitt hele seg til noe eller noen.  Hva nå, Arvid. Hva nå.

Jeg lo igjen. – Du og jeg, sa jeg. – Bare du og jeg. - Har vi det ikke gøy, sa hun og smilte. Jeg lot årene hvile.Det ble stille på vannet rundt båten, og hytta lå stille ved bukta opp hellinga fra svaberget, og røyken steig stille fra pipa, og det var ikke til å fatte at noe så fint kunne males i stykker og til slutt bli til ingenting. (s. 216)


Jeg vet ikke hva det er med Per Petterson. Hvordan han klarer å uttrykke seg på en måte som treffer meg midt i hjertet. Bok etter bok etter bok. Det er så dunkelt, så dystert, så usigelig trist.

Trist, ikke på grunn av hendelser, men på grunn av dette noe som forfatteren ikke ønsker å gi oss innsyn i. Dette noe som blir pakket inn, skjult, men som likevel ligger der i all sin nakenhet.

Store blokker av liv var borte da jeg gikk inn i det rommet på Ullevål sykehus og så han ligge i respiratoren, ufri og lenka til plassen som en naken kosmonaut i sin cockpit skutt ut og på vei helt aleine mot et lite, kanskje varmt sted i det kalde verdensrommet, hvis det fantes sånne steder, noe jeg dessverre ikke trodde, men jeg kunne ikke komme på noen ting som vi hadde delt. Ingen fortrolighet vi hadde hatt sammen, i hvert fall de siste åra, og heller ikke fra barndommen. Og det kunne ikke stemme. Det fantes der alt sammen om jeg bare konsentrerte meg nok, men det var som om jeg hadde en uoppmerksomhet i hjernen, en blank flekk av teflon, hvor alt som kom skrensende inn og tradd den, glei like fort unna og var borte med en gang, en flyktighet i sinnet. Jeg var uoppmerksom i livet mitt, ting skjedde og jeg fikk det ikke med meg. Viktige ting. (s. 93)


Jeg vet ikke hva det er med Per Petterson. Hvordan han makter å gi mening til sine ufullstendige setning, alle disse tankerekkene som hopper fra tid til annen uten å fortelle noen ting som helst men likevel fortelle alt. Alle følelsene som ligger skjult i disse halvtenkte tankene. Historiene, så nakne og søkende, dypt poetiske i all sin menneskelighet, enkelhet og ærlighet.

Jeg vet ikke hva det er. Men det griper meg fullstendig. Bok etter bok etter bok.



Kilde: Kjøpt til skampris på pallesalg.
Les også: Jeg forguder Per Petterson og har tidligere skrevet om hans bøker (Til Sibir) (I kjølvannet) (Jeg nekter)
Andre bokbloggere: (Reading Randi) (Nina forfatter) (Tones bokmerke)

... (Blogginnlegget er hentet fra ellikkens bokhylle)

Waiting on Wednesday. IV

$
0
0

Dette innlegget er en del av en serie der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer ut Desember. Klikk her for å delta!



Waiting on Wednesday er et ukentlig innslag fra Breaking the Spine, som går ut på å dele bøker du gleder deg til som ikke er blitt publisert enda. Denne uken er dedikert til en novellesamling som er starten på en serie jeg gleder meg til å lese. Throne of Glass er første boken i serien med samme navn av Sarah J. Maas. Novellene tar alle sted før bokserien starter, og forteller deg om hvordan hovedpersonen havnet i den situasjonen hun befinner seg i i starten av Throne of Glass. Jeg har igjen fått denne anbefalt utallige ganger, og venninnen min sverger at hun likte novellene enda bedre en boka.

utgivelse: 4. mars 2014
"Celaena Sardothien is her kingdom’s most feared assassin. Though she works for the powerful and ruthless Assassin’s Guild, Celaena yields to no one and trusts only her fellow killer for hire, Sam.

When Celaena's scheming master, Arobynn Hamel, dispatches her on missions that take her from remote islands to hostile deserts, she finds herself acting independently of his wishes—and questioning her own allegiance. Along the way, she makes friends and enemies alike, and discovers that she feels far more for Sam than just friendship. But by defying Arobynn’s orders, Celaena risks unimaginable punishment, and with Sam by her side, he is in danger, too. They will have to risk it all if they hope to escape Arobynn’s clutches—and if they fail, they’ll lose not just a chance at freedom, but their lives . . .

A prequel to Throne of Glass, this collection of five novellas offers readers a deeper look into the history of this cunning assassin and her enthralling—and deadly—world."
kilde

Ikke bare høres det utrolig spennende ut men se på det nydelige coveret! Jeg har enda ikke bestemt meg for om jeg skal lese novellene først eller bare begynne rett på bøkene. ... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Tema Torsdag: Julegaver og juleønsker

$
0
0

Dette innlegget er en del av en serie der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer ut desember. Klikk her for å delta!


Dagene før jul er travle selv om jeg har fri, så jeg merker at blogginnleggene bare kommer senere og senere på dagen. Beklager for det, men "bedre sent enn aldri?" Tema Torsdag er en spalte jeg prøver å poste hver uke, der jeg tar for meg ulike bokrelaterte tema. Denne ukens tema er bøker jeg ville gitt bort eller ønsket meg selv til jul.

De første to på listen min har handling som foregår i juletiden. Nemmelig Dash & Lily's Book of Dares og Let It Snow, jeg har ikke fullført noen av disse selv men har hørtmye bra om dem. Det er også koselig å motta søte julehistorier som en kan kose seg med i romjulen. Dash & Lily er skrevet som et sammarbeid mellom to forfattere, mens Let It Snow inneholder tre noveller fra tre ulike forfattere blant annet John Green. I den sistnevnte har forfatterene også innarbeidet hovedkarakterene i de andre historiene inn i deres novelle.

De andre bøkene er av samme forfatter, Rainbow Rowell, og har titlene Fangirl og Eleanor and Parks. Jeg har ikke hørt annet en ros om bøkene og forfatteren, og jeg har selv gått til innkjøp av Eleanor and Parks og gleder meg til å få lest den så snart som råd. Disse er contemporary historier som handler om vanlige mennesker, som mange anmeldere mener at de kan kjenne seg igjen i.

De siste bøkene jeg vil nevne er klassikere, jeg har helt falt for den romantiske perioden og kan ikke anbefale dette nok for dem som interesserer seg for det samme. Pride and Prejudice (Stolthet og Fordom) av Jane Austen er en bok jeg anbefaler med hele mitt hjerte. En annen jeg har fått anbefalt er Jane Eyre av Charlotte Brönte. Om du eller din venn ikke er like interessert i bøker eller syns det blir for tungt språk så anbefaler jeg filmversjonene av bøkene. "Pride og Prejudice" med Keira Knightly i hovedrollen fra 2005 og "Jane Eyre" med Mia Wasikowska fra 2011.


Klikk på boktittlene for å bli tatt til bokens side på goodreads. ... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Lys mellom to hav, av M. L. Stedman

$
0
0
Vakkert skrevet om dramatisk moralsk skjebnedrama ytterst i det australske havgap.
 
 
 
Lys mellom to hav, av M. L. Stedman
Fra forlaget: Etter fire rystende år på vestfronten, vender Tom Sherbourne hjem til Australia og får seg jobb som fyrvokter på Janus Rock, en halv dags seilas fra land. Til denne isolerte øya, hvor forsyningsbåten kommer en gang i sesongen, tar Tom med seg sin kone Isabel.

 
I månedsvis er de bare to, Tom og Isabel. Sammen dyrker de kjærligheten, samhørigheten og lever i takt med naturen på sin lille øy. Det eneste de mangler er et barn. To graviditeter ender med spontanabort. Det tredje ender med den totale tragedie. Barnet dør i mors mage.
 
Nummen av sorg og savn finner de en båt drivende inn mot land. Om bord er en død mann og et høyst levende spebarn. Deres evige bønn er blitt hørt. Gud har skjenket dem et barn.
 
Tragedien går over i grenseløs lykke, som snart også vil vendes i fullstendig krise. Tom og Isabel varsler aldri myndighetene om hva som har skjedd. Mannen, barnets far, er død. Trolig er moren druknet. Ingen trenger å vite. Ingen trenger å vite at Lucy, Lulu Fyrtårn, ikke egentlig er deres.
 
I flere år lever de tre sammen som en lykkelig familie, bare av og til forstyrret av lammende redsel for at noen vil stille spørsmål de ikke ønsker å svare på.
Men det har sneket seg inn en avstand mellom dem – en tynn strime som er umulig å slå bro over, en uhåndgripelig tåke, et ingenmannsland.

 
Den dagen kommer. Men spørsmålet stilles av paret selv. På en visitt hjem til fastlandet blir paret stilt overfor et moralsk dilemma de i årevis har fortrengt. I et selskap møter de Lucys biologiske mor. Fremdeles sterkt preget av mannen og datterens sporløse forsvinning flere år tilbake, har hun fremdeles ikke maktet å vende tilbake til livet.
 
En families endeløse lykke er blitt til to familiers bunnløse sorg.
 
To familier, fordi livet til Tom og Isabel aldri vil bli det samme. Aldri mer kan de vende tilbake til Janus Rock som en lykkelig familie. Sannheten er for vanskelig å fortie.
 
---
 
M. L. Stedmans debutroman fra 2013 inneholder nærmere fire hundre sider. Vi følger menneskene over en femårsperiode fulle av moralske dilemmaer. Romanens tre deler kan enkelt sammenfattes med ordene mirakel, samvittighet og straff. I det ligger en oppbygging, en spenningskurve, en lang og vond prosess, en begynnelse og en slutt.
Naturen lot bare de sterke og de heldige få ta del i dette fremtidige paradiset. Ta en titt på innsiden av permen i en hvilken som helst familiebibel, så ser du kjensgjerningene. Kirkegården har også vitnesbyrd om spedbarn hvis stemmer – på grunn av slangebitt, feber eller fall fra en kjerre – endelig hadde lystret sine mødres inntrengende bønner om ”so ro liten tull’. Barna som overlevde, ble vant til den nye måten å dekke bordet på med en plass mindre, på samme måte som de vente seg til å trenge seg tettere sammen på benken når en ny søster eller bror kom til. Det var som om Gud drysset ut noen ekstra barn – som på hveteåkrene, der ikke alt såkorn som blir strødd ut, vil modnes – for deretter å høste dem inni henhold til en uutgrunnelig, guddommelig plan.

 
Språket er solid godt, det overrasket meg stort da jeg halvveis i boken oppdaget at forfatteren var en kvinne. Temaet til tross, fortellermessig var dette usedvanlig kjønnsnøytralt. De mange kapitlene og den kronologiske rekkefølgen gjør boken lettlest. Særlig første del utpeker seg som sjeldent velskrevet. Livet på Janus Rock beskrives på en måte som bringer leseren til øya. Du er der. Du føler ensomheten, avsondringen fra omverden. Du er der, og du tror på karakterene. Du forstår hvorfor Isabel ikke orket tanken på å gi slipp på barnet. Du forstår hvorfor Tom lot henne få gjøre det. Du forstår, fordi du er der.
 
Det kunne blitt en roman full av klisjeer, men resultatet en vakker og vemodig historie om å miste barn. Hvordan man aldri eier barn, hvordan man bare har barn til låns. Med kjærlighet følger oppofrelser man ikke tidligere ante rekkevidden av. Ubarmhjertelig, men fullstendig selvfølgelig.
Slik går livet videre – beskyttet av den tausheten som bedøver skammen. Menn som kommer tilbake fra krigen med historier de kunne ha fortalt om kamerater som svikter totalt ansikt til ansikt med døden, sier bare at de døde en tapper død. Ut fra det omverdenen får vite, har ingen soldat noen gang gått på bordell eller oppført seg som en villmann eller løpt og gjemt seg for fienden. Det var straff nok å være der over. Når hustruer må gjemme pengene til avdrag på huslånet – eller kjøkkenknivene – fra en ektemann som har mistet grepet på tilværelsen, gjør de det uten et ord, noen ganger til og med uten å innrømme det for seg selv.

 
Lys mellom to hav er for meg en av disse bøkene som gir et så sterkt inntrykk at omtale vanskelig kan formuleres. Den lar seg ikke formidles og overføres. Leseopplevelsen kan ikke videreføres, fordi altfor mange følelser er involvert. Du kjenner det. Sorgen og savnet. Ensomheten.
 
Et fyrtårn viser vei og lyser opp i tilværelsen. Et fyrtårn lyser opp havene, men ligger selv for alltid i mørke.
 
 

Kilde: Leseeksemplar bedt om og fått av, forlaget Schibsted.
Andre bloggere: Et vell har gjort som meg! De fleste har latt seg storveies begeistre. (
Tine) (Kari) (Beathe) (Pia) (Solgunn)
... (Blogginnlegget er hentet fra ellikkens bokhylle)

Top Ti Tirsdag: Ønskeliste til Julenissen

$
0
0

Dette innlegget er en del av en serie der jeg prøver å poste et blogginglegg hver dag frem til julaften. Glem heller ikke å sjekke ut giveaway'en som varer ut desember. Klikk her for å delta!

Så i dag er det julaften! Jeg gleder meg til å spise mye god mat og åpne presanger. Dette betyr også at det er siste dag i serien der jeg pårøvde å blogge hver dag. Det ble kanskje mindre og mindre innlegg jo nærmere jul vi kom, men jeg er fremdeles stolt over at jeg har klart å blogge så mye. 17/24 og dette er den måneden jeg har blogget mest i år. Så med dette siste innlegget så ønsker jeg dere alle en God Jul og et Godt Nyttår!



Top ti tirsdag er et meme laget og hostet av The Broke and the Bookish, der de hver uke gir deg et tema som du kan lage en top 10 liste til. Denne ukens tema er "Books I hope Santa brings." Så her er en liste over bøker jeg kunne ønsket meg til jul som jeg ikke alt eier. God Jul/ Merry Christmas!


... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Desember giveaway!

$
0
0
Etter å ha hatt denne bloggen i over et og et halvt år er det på tide å ha min første giveaway. Siden året snart er ferdig har jeg lyst til å gi bort to av favorittbøkene mine som jeg har lest i år. Bøker jeg virkelig likte og ønsker å dele med dere! Den ene er paranormal fantasy/ dystopia mens den andre er contemporary.

Regler
- Du kan bo hvor så helst så lenge Book Depository sender til landet ditt (se her)
- Det vil være to vinnere som får hver sin bok
- Konkurransen varer fra 12:00 1. desember til 12:00 1. januar
- Fyll ut Rafflecopteren under




a Rafflecopter giveaway ... (Blogginnlegget er hentet fra Boknerdens blogg)

Syngja, av Lars Amund Vaage

$
0
0
- Den eg skriv dette til kan ikke lesa. Sjeldent smetter en bok så til de grader inn under hud og hår allerede etter første setning. Lars Amund Vaage skriver om sin egen datter i romanen Syngja. En datter, et menneske, med autisme. En voksen kvinne bosatt i en instutisjon, pleietrengende og umyndig. En datter som av og til ikke kjenner igjen sin egen far. En far som ikke noen gang, ikke noen sinne, slipper inn i sin datters verden.
 

Syngja, av Lars Amund Vaage


Fra forlagets omtale: "Syngja" er ein djupt personleg roman, vakker og tankevekkande, naken og open, om å leva med ei dotter med autisme. Romanen er eit forsøk på å skriva hennar historie, og handlar om kor vanskeleg det er, men òg kor viktig det er å forstå ei som ikkje let seg forstå.
Hvordan skriver man en bok om en datter man ikke kjenner? Hvem er hun og hvor er hun? I hele sitt voksne liv har han ønsket å sette fotspor etter henne. Denne boken skal hun vite om, selv om hun aldri vil kunne lese. Selv om hun aldri vil kunne forstå. Tiden er inne. Han er 60 år, hun er 30 år. Håpet om at hun vil kunne utvikle seg mer er ute. Tiden er inne for å gi henne en identitet.
- Men hvem er hun? Hvor er hun? Når brast lykken?

Ei lita stund var me lukkelege. Så kom tvilen opp i senga til oss, tok oss i sin kalde famn, kviskra til oss at me ikkje måtte gløyma han.

Det blir en kamp med ordene, mot ordene, med bruk av og mangelen av ord. Hvem er hun egentlig? Forfatteren famler litt i mørket. Holder seg fast i det håndfaste. Hvordan hennes mor og far møttes. Hvordan de forelsket seg. Hvordan de sakte, men sikkert, gled fra hverandre. Hvordan de ble kollegaer med et felles ansvar: Gjøre livet så godt som mulig for datteren. En datter de aldri ville kunne bli kjent med.

Ingenting går over jorda utan spor, seier diktaren. Det er sikkert sant, men kven kjenner spora til G? Kven veit kvar ho vankar? Kven har sett avtrykk etter hennar skor? Kven ser stigen ho går, inn under dei tunge lauvtrea? Kven kjenner seg merke av henne, på netthinna, eller i bringa? Kven tenkjer på hennar lagnad? Det kjem ikke til å bli reist eit minnesmerke etter henne.

I mangel av samtaler med datteren, forteller han om samtaler med vennen F. I mangel av annen fremdrift, forteller han om skriveprosessen. I stedet for å skrive om syndromet, skisserer han for oss hennes personlighet. Hennes identitet. Akkurat så mye, og så lite, som hun makter å vise. Hvem hun nå enn er. Hvor hun nå enn er.

Likevel tenkjer eg på orda, tar i mot dei som kjem, tenkjer på at eg ikkje må mista dei, formuleringane som kjem til meg, føreslår seg sjølve, nye forslag kjem, alle utan meining, ubrukbare, men det kan eg ikkje vita, ikkje slik med det same, ikkje før det har gått ei tid.(...) Mi oppgåve er å sjå bort fra orda, å øydsla med orda, å lata dei fara like fort som dei kjem,  å ikkje bruka orda, for det er andre ord, nokre få ord, nokre ord som ikkje vil koma så lett, som skal gjelda i denne boka.


Det er tidvis brutalt utleverende, grenseløst ærlig. Det er minner, gode og vanskelige. Det er følelser, et vell av følelser. Og samtidig så uendelig vart og med en verdighet som sprenger grenser. Det er vondt, men trassen mot sorgfølelsen overskygger alt. Hun lever. Hun er.

Syngje, seier ho, ser ikkje på meg. Ho ventar på stemma mi. Ho ønskjer seg ein ny song eller den same. Kva tenkjer ho om songen? Er det vakkert? Er det godt+ Hva er det ho gløymer når eg syng? Kva er det ho rører seg bort frå? Kva er det songen gjer heilt i henne? Synge, kviskrar ho, stille, nesten ikkje til å høyra gjennom duren og susinga. Manande er ho med sitt eine ord. Vakker sit ho der med sitt vesle ønskje. Eg skal syngja ein song. Synge, seier ho. Å kunne eg berre syngja. Å, kunne det vera eit minne i hovudet.


viktig er det å forsøke å forstå noen som ikke lar seg forstå. Romanen anbefales i det uendelige.
 
 
 
 
Kilde: Bok lånt på biblioteket.
Andre bokbloggere: (Artemisias verden) (Den boka) (Med bokog palett) – Flere? Si ifra!
... (Blogginnlegget er hentet fra ellikkens bokhylle)

Tørk aldri tårer uten hansker. Sykdommen, av Jonas Gardell

$
0
0
Tidlig i høst leste jeg første bok i Jonas Gardells triologi Tørk ikke tårer uten hansker. Romanen slo beina under meg. Gjorde meg nummen i ukevis.  Jeg håper du tar deg tid til å lese min omtale av (Tørk aldri tårer uten hansker. 1. Kjærligheten) før du leser videre. Vær så snill.
 
 
 
Tørk aldri tårer uten hansker. 2. Sykdommen, av Jonas Gardell
 
Mens første bok i triologien i all hovedsak omhandler bygdegutten Rasmus som reiser til storbyen for å finne seg selv og kjærligheten, er andre bok så inderlig mye vondere. Mens første bok løfter deg opp og du gleder deg over at de to unge finner lykken sammen, til tross for det uendelig vonde som truer i bakgrunnen, setter andre bok i all hovedsak søkelyset på angsten og fortvilelsen. Samfunnet behandler de homoseksuelle som en avvikende kaste. Foreldre distanserer seg fra sine egne barn. Friske frykter de syke. Og likevel, til tross for denne enorme redselen, vokser en enda sterkere trass.

Så ringer han hjem til Koppom og skriker i telefonen. Sara nekter knapt å svare før han freser at han ber så inn i helvete om unnskyldning for at han ikke er slik foreldrene hans vil at han skal være, men han er homo, han har alltid vært homo, han har for faen visst at han er homo, siden han var fem år gammel. Moren hans prøver å avbryte ham og roe ham ned, men Rasmus bare fortsetter og fortsetter. Sara prøver å skyte inn et ”ro deg ned!”, men Rasmus roer seg ikke. Han er fryktelig sint. På verden, på samfunnet, på foreldrene, på sykdommen, på sin egen angst, på vennene som er blitt syke. På alle.
"De har prakket på oss denne jævla sykdommen for å skremme oss inn i skapet igjen!” skriker han til moren sin. ”Men det kommer ikke til å skje, mamma!”
”Rasmus! Nå må du høre på meg!”
”Dere får akseptere det, eller så kan dere dra til helvete!”
Da blir det helt stille i den andre enden. Moren hans prøver ikke lenger å be ham roe seg ned eller lytte eller slutte med noe som helst. Etter noen sekunder da Rasmus nesten tror at moren hans har lagt på, hører han henne si, veldig stille:
”Ja, Rasmus. Unnskyld. Kjære, kjære deg.”

Sinne. Fortvilelse. Redsel. Foreldre som i sin misforståtte kjærlighet råder sønnen til å undertrykke sine følelser og drifter, de er unaturlige og må holdes under overflaten. Det handler bare om å prøve godt nok. Foreldre som blindet av religiøs overbevisning velger eneste riktige vei, troen.

Vær så snill, send ikke flere brev. Jeg elsker deg, men prøv å forstå meg, jeg forsøker å late som du ikke finnes.

Og midt oppe i det hele, når man hadde hatt behov for sine forelders støtte som mest, bryter sykdommen løs. Ingen er trygge.
 
Dualismen mellom fiksjon og fakta gjør hele leseopplevelsen så sterk at man mister pusten. Vi leser hvordan de syke ble stigmatisert. Hvordan samfunnet skulle skånes. Samfunnet. Knapt nok noen gang ble det hevet stemmer om hvordan de syke skulle reddes. I det minste forsøksvis behandles.
 
Ikke en gang hvordan de skulle tas vare på.
 
Historien griper usedvanlig dypt. Det er opprørende langt utenfor de vante rammer. Stadige tilbakeblikk til barndommen veksler med grufulle glimt inn i fremtiden. Fine barndomsminner som brått blir snudd opp ned fordi vi nå vet. Akkurat som vi vet at Benjamins far tørker bort sønnens håndavtrykk på vinduet i hans barndom, og 15 år senere stryker ham bort fra sitt liv.
 
Dette skjedde. Dette skjedde for forsvinnende kort tid siden. Dette skjer fortsatt.
 
 
 
 
Kilde: Leseeksemplar fra forlaget. Tusen takk til V&B!
Andre bloggere: Les omtalene til (Tine) og (Rose-Marie)
... (Blogginnlegget er hentet fra ellikkens bokhylle)
Viewing all 132 articles
Browse latest View live